MAXI FENIX

Trimguide

Utarbeidet av Jan-Kristian Vedeler oktober 2003.

Denne trimguiden gir retningslinjer for trim av rigg og seil på Fenix for å oppnå mer fart og seileglede. Skal du på turseilas kan dette grunnlaget være nyttig for mer behagelig og sikker seilas. Mål og innstillinger er ment som et utgangspunkt . Mannskapsvekt, værforhold, seildukkvalitet , din seilstil og mye annet påvirker ditt endelige valg av fintrim.

Trimguiden er delt inn i:

1) Riggtrim

2) Seiltrim

1) Riggtrim

Mastelogg:

Fenixen er nå ca 20 år gammel . Erfaringer gjennom disse årene har vist at riggen med fordel kan legges mer akterover. Dette stemmer godt med erfaring fra andre båtklasser.

Forstaget bør skrues til maks lengde, eventuelt må wiren byttes slik at du oppnår forstag lengde ca 9,73m. Heis et målebånd i spinnakerfallet. Målet taes fra der fallet møter

forkant av masten til baugen der dekket slutter og begynner å bue nedover mot fenderlisten.

Akterstaget må sannsynligvis kortes inn for å gi nok å hale på . Noen har lagt inn ytterligere utveksling og haling slik at akterstaget kan betjenes fra begge sider av båten .

Overvant :

Overvantenes funksjon er å holde masten sideveis, og med en slik rigg med bakovervendte spredere, å stramme forstaget . Ytterligere stramming av forstaget skjer ved stramming av storseilskjøtet og ved bruk av akterstaget. Overvantene skal være stramme. Fra 7,5 til 8,5 målt med spenningsmåler . Dette tilsvarer 15 - 20% eller 1,5 til 2mm forlengelse pr meter wire.

Undervant :

Undervantenes funksjon er sideveis støtte og kontroll av mastens bøyning forover på midten.

Undervantene skal være relative slakke og justeres slik at masten på kryss strekker ut busen i fremre del av storseilet. Får du skrå rynker fra masten mot skjøthjørnet av storseilet er trolig undervantene for slakke . Har du mye dybde og innslag i forkant av storseilet er trolig undervantene for stramme.

Når du setter opp masten: kontroller med et målebånd fra mastetoppen til rekka på hver side at masten står rett sideveis. Stram deretter det siste på overvantene ved å skru like mange omdreininger på hver side. Hvis du strammer akterstaget blir det lettere å stramme overvantene. Slakk akterstaget igjen før du strammer opp undervantene.

Når du strammer opp undervantene sikter du på forkanten av masten slik at den blir rett.

Ta gjerne en kontroll ved å sikte på forkanten av masten når du seiler på kryss i mellomvind.

Masten skal da være rett fra mastefot via sprederfeste til festet for overvantene, deretter faller toppen litt ut til siden.

2) Seiltrim :

Akterstaget:

Brukes på kryss i mye vind. Det bøyer masten og strammer forstaget. Mastebøyen gjør storseilet flatere. Ved at avstanden mellom mastetopp og bomnokk minsker, slakkes akterliket og seilet ”twister ut”. Dermed slipper vinden ”lettere forbi” og båtens krengning minsker.

Når forstaget strammes flates forseilet . Det gir litt mindre krengning og du kan gå litt høyere opp mot vinden med et flatere seil . De fleste Fenixseilere bruker akterstaget først når det blåser over 10m/s.

Storseilskjøte:

Sammen med løygangen bestemmer det seilets twist og seilets vinkel mot vinden. På slør og lens slakkes skjøtet så mye som mulig uten at seilet blafrer ved masten .

På kryss skjøtes storseilbommen nær båtens midtlinje. I mye vind kreves veldig stramt skjøte for å flate seilet og for å oppnå stramming av forstaget og dermed flatt forseil. Nest øverste akterlik-lus bør stå rett akterover hele tiden og øverste bør synes mesteparten av tiden.

Løygang:

Løygangen er kort og originalt levert med trykknappregulering. Kan med fordel byttes slik at den går i hele cockpitens bredde og med haling slik at den kan betjenes av mannskapet når de sitter helt ved rekka. La løygangen stå i midten før start, et uromoment mindre! På kryss: Litt til lo i lite vind dersom du vil ha seilet til å åpne i toppen.

I midten i mellomvind og til le i rossene i hardvind. Over 10m/s slippes løygangen 10-20cm til le og helt ut i bygene.

Bomuthal:

Strammer underliket på storseilet. Flater storseilets nedre del.

Slakkes 5-7cm i lite vind og på slør og lens . Strammere jo mer det blåser.

Helt til det sorte merket i vind over 8-10m/s.

Storseil-cunningham:

Strammer masteliket på storseilet. Er helt slakk i lite vind og på slør og lens. Strammes gradvis i økende vind, fjerner horisontale rynker langs masten . Flater fremre del av storseilet. I helt lite vind slakkes om nødvendig storseilfallet for å unngå stramt mastelik. I vind over 10 m/s strammes cunninghamen hardt.

Bomnedhaler (kick):

Brukes for å regulere seilets twist på slør og lens. Strammes slik at øverste spile er omtrent parallell med bommen .

Riktig stramming av fallene er viktig. Helt slakt i lite vind, gradvis strammere med vindstyrken Påvirker seilets dybde og busens plassering. Slitte seil og seil av dacronduk krever ved all trimming mere stramming og slakking enn seil av mer stabil duk.

Skjøtepunkt for forseilet:

Skjøtepunktet avgjør seilets twist som igjen er viktig for forholdet mellom storseil og forseil. Genoa skjøtes 5-10cm fra enden av salingshornet.

Underkant av seilet skal på midten ligge 5-10 cm inn på dekk . Skjøtepunktet flyttes akterover i økende vind. Fenix bærer genoa opp til 7-8 m/s. Fokka kan med fordel skjøtes på egen skinne rett på innsiden av vantene. De ivrigste har montert haling slik at skjøtepunktet kan reguleres trinnløst under seilas. Skjøtepunkt for forseilet er et av de viktigste trimpunkter .

Fenix krever flate seil i mye vind, særlig storseilet når det blåser over 8-10 m/s.

Gradvis mer bus i mindre vind, ved mye bølger og ved akselerasjon .

Lykke til!